Den moderne galskap

Kunnskapsdepartementet har den 1.februar vedtatt inntaksstopp ved tre statlige grunnskoler for hørselshemmede. De som skal bli nedlagt er følgende skoler: Skådalen skole i Oslo, Hunstad skole i Bergen og Nedre Gausen skole i Holmestrand.

A.C. Møller skole i Trondheim blir den eneste skole i Norge som skal ha landsdekkende inntak med statlig tilbud om heltids grunnskoleopplæring i og på tegnspråk.

Vedtaket innebærer at de tre nevnte skolene som skal nedlegges kan fortsette driften ut skoleåret 2013-2014. De gjenværende elevene, som da enten vil ha nådd ungdomstrinnet eller fullført grunnskolen, kan bli til dette året.

Begrunnelsene for disse nedleggelsene er at i de siste årene har antallet hørselshemmede elever ved disse skolene minket betraktelig. Flere og flere foreldre har valgt å la sine hørselshemmede barn til å gå på vanlig skole, i stedet for å bruke tilbudet om heltids statlig grunnskole for hørselshemmede.

Denne hendelsen i døves historie er bare en av mange. De fleste hendelsene inneholder endringer forårsaket av vitenskapene medisin, pedagogikk og ikke minst politikken. La oss se på noen eksempler. I året 1880 ble det holdt en stor og viktig kongress i Milano, den såkalte døvelærerkongressen. Der ble temaet metode i undervisningen av døve tatt opp, og drøftet av døvelærere fra hele verden. Konklusjonen ble at ”talemetoden” burde utvikles videre. Dermed ble tegnspråket sterkt nedprioritert. Dette ble et veiskille som fikk alvorlige konsekvenser for døve. De ble med dette frarøvet sin frihet til å utvikle seg naturlig.

Denne situasjonen varte ved til ca 1960, da den amerikanske tegnspråkforskeren og filologen William C. Stokoe (selv hørende) ved University of Gallaudet i USA skrev en avhandling om tegnspråkets stilling i forhold til andre språk. Denne avhandlingen skapte ny forståelse og nytt perspektiv på et språk som i mange år før 1960 var sterkt nedvurdert med den følgen at døve barn nærmest bare fikk tilgang til undervisning basert på ”talemetoden” ved opplæring i skrift og lesning. Stokoe fant, under sitt studium av døves språk, at det amerikanske tegnspråkets (ASL – American Sign Language) grunnleggende og unike grammatikk, syntaks og struktur var å sidestille med andre respektive talespråk i verden. (Andre lands tegnspråk sidestilles med amerikansk tegnspråk.) Avhandlingen ble et viktig bidrag til større forståelse for tegnspråkets plass blant de menneskelige språkene, og fikk en sterk posisjon i den lingvistiske vitenskapen, anerkjent av lingvister verden over. Dette skapte diskusjoner også innenfor det døvepedagiske miljøet. Den norske språkforskeren Marit Vogt-Svendsen skriver i sin bok Norske døves tegnspråk at ”[i]nnenfor enkelte kretser har det i løpet av den siste tyveårsperioden vært en merkbar endring i diskusjonen om døveundervisning. […] På 60-tallet og frem til begynnelsen av 70-årene ble utsagn om at tegnspråk er selvstendige språksystemer, og at det måtte få konsekvenser for opplæring av døve barn, bare neglisjert. I neste tiår ble de samme ytringene ikke lenger overhørt, men møtt med bastant motstand som utløste heftig debatt. I tiden rundt 1980 kunne en merke en viss nysgjerrighet etter å få vite mer om døves tegnspråk. Undersøkelser viste at det ikke var mindreverdig i forhold til talespråk, at det snarere var en forutsetning enn en hindring for døves språkutvikling”.

Så kom CI (cochleaimplantat) inn i bildet. Utviklingen av dette digitale, innopererte høreapparatet skapte høye forventninger hos den medisinske og pedagogiske vitenskapen, men uro og usikkerhet hos døve. Dette makt og motstand-forholdet skapte konflikter. Den medisinske vitenskapen argumenterte sterkt for at CI-opererte barn kun skulle få tale- og lydtrening, og ikke tegnspråk. Dette skapte sterke reaksjoner hos døve og en god del døvepedagoger, som argumenterte for at en slik utvikling førte til segregering. Døve har gode erfaringer fra undervisning i og på tegnspråk før CI-utviklingen kom, og kan fungere som gode rådgivere.

Så kom nedleggelsesspøkelset i 1990. Døveskolene har gjentatte ganger blitt reddet. Men nå er det punktum. 3 statlige grunnskoler som er bygd opp til skikkelige skoler for hørselshemmede blir nedlagt. Dette er et faktum vi må se i øynene. Jeg mener at døve lider under vitenskapenes og politikernes ”andre form for galskap”. Uttrykket kommer fra den franske filosofen Michel Foucault. Han skrev et fengslende verk kalt Galskapens historie. I forordet skrev han at galskapens historie begynner med to viktige sitater, Blaise Pascals ”Menneskene er i sitt vesen så gale at det ikke å være gal bare er en annen form for galskap” og Fjodor Dostojevskijs ”Man kan ikke overbevise seg om sin egen sunne fornuft ved å sperre inne sin nabo”. Disse sitatene kan tolkes som to momenter ved Foucaults prosjekt, der Pascals sitat antyder synet på fornuft og ufornuft før den store innesperringen av mennesker som samfunnet på en eller annen måte fant noe avvikende med, fant sted.

Når det gjelder i vår egen tid, mener jeg at det er galskap å legge ned døveskolene og la hørselshemmede få tilbud ved lokale skoler, som ikke har tilstrekkelig kunnskap om dem, og at selv døve som bor langt fra Trondheim, må gå på skole der hvis de vil benytte seg av det statlige grunnskoletilbudet. Det er galt å legge ned slike viktige skoler uten å ta en konstruktiv samtale med de døve selv. Her følger jeg eksempelet fra Terje Basilier, avdød norsk døvepsykiater, som sier i boken Hørselstap og egentlig døvhet i sosialpsykiatrisk perspektiv, om det at man ikke tok hensyn til døves egne erfaringer: ”På bakgrunn av de døves egne synspunkter og ønskemål er det bemerkelsesverdig at det hørende fagpersonell som har ledet den pedagogiske utvikling ikke har tatt hensyn til de døves erfaringer. Selv om målsetningen for undervisningen har vært ideell, så kommer man ikke forbi spørsmålet om fagpersonalets synspunkter har avspeilet noe av samfunnets holdning til mennesker som er annerledes” (Basilier 1973:85).

Litteratur:

Basilier, T. (1973): Hørselstap og egentlig døvhet i sosialpsykiatrisk perspektiv

Foucault, M. (2000): Galskapens historie i opplysningens tidsalder

Vogt-Svendsen, M. (1983): Norske døves tegnspråk

Kilde:

 http://www.udir.no/Artikler/_Tjenester/Statped---direktoratets-spesialpedagogiske-verktoy/Inntaksstopp-ved-tre-statlige-grunnskoler-for-horselshemmede/