Da jeg gikk fra 1. til 10.klasse ved Holmestrand offentlige skole for døve (i dag Nedre Gausen kompetansesenter) har det alltid vært disiplin om morgenene. Like før skolestart sto vi sammen i rekker før rektoren kom. 1.klasse i 1.rekke, 2. klasse i 2.rekke osv. Når vi sto klare i rekkene, kom rektoren for å snakke med oss om dagens ord. Det har også vært slik at når det hadde skjedd noe mer eller mindre alvorlig i journalboken som internatassistentene/nattvakten har ført inn i ettermiddagen/kvelden/natten før. På denne måten ble de aktuelle elevene innkalt til rektorens kontor. Målet var å snakke med dem for å oppklare hva som hadde skjedd og evt. få elevene til fornuft. Det har alltid vært noe dramatikk eller konflikter mellom internatassistenter og beboerne. Slik var det i alle ulike institusjonene. Ellers pleide rektoren å snakke om hva som skulle skje på dagen eller hva som har skjedd der ute i verden. Det kunne være politikk, ulykker, ran osv. Jeg husker godt den dagen da den spionmistenkte Arne Treholt ble tatt i 1984. Det var et tema som et eksempel som rektoren snakket om. Det har også vært en rutinekontroll: rektoren hadde alltid et spørsmål: "Har dere på dere høreapparater?" Noen elever var flinke til å bruke høreapparatene sine, og andre mindre flinke. Jeg var nok blant dem som var mindre flinke. Rektoren pleide å snakke alvorlig med de mindre flinke. Jeg opplevde dette som en form for press eller tvang.
Jeg syntes det var en veldig fin måte at rektoren tok seg tid til oss ved morgenstunden og snakke om verdens mirakler eller katastrofer. Han var svært politisk orientert, såvidt jeg kan huske.
Jeg synes det er viktig å skrive om mine erindringer mest mulig. Det er moro for meg å dele mine erindringer med publikummet. Jeg oppfordrer dere til å gjøre det samme. Ellers går alle minnene med tiden til å forsvinne fra deres bevissthet. Når man så leser flere ganger, kan det dukke opp noe som kommer fra det ubevisste. Da bør man skrive ned på nytt eller omformulere den gamle teksten.
En hilsen fra Jan De Lange fra Facebook. Han prøvde å kommentere inn her, men fikk ikke godkjenning. Derfor kopierer jeg hans tekst og setter inn her:
SvarSlett"Det er interessant å få innblikk i dine biter av et puslespill av ditt liv.
Til slutt blir det en mammutbok, hvor det vil mangle en siste kapittel: "Hvordan jeg opplevde døden...?"....! *smiler*"
Jan: Takk for det. Håper det blir veldig mange biter igjen. Hahaha!
SvarSlett